«Inkluderende språk anerkjenner mangfold, formidler respekt for alle mennesker, er følsomt for forskjeller og fremmer like muligheter.» – Linguistic Society of America
Språk former måten vi ser andre og oss selv på. Å bruke inkluderende språk bidrar til å skape tryggere og åpnere rom der folk føler seg sett, respektert og velkommen. Det signaliserer at vi bryr oss om andres levde erfaringer, og at vi forventer den samme respekten tilbake. Jo mer vi snakker (og justerer hvordan vi snakker), desto bedre blir vi som kommunikatører og som mennesker.
Produktene har ikke et kjønn
Mange merker av menstruasjonspleie markedsfører fortsatt utelukkende til cisgenderkvinner, noe som kan gjøre menstruasjon enda mer ubehagelig for transpersoner, ikke-binære og kjønnsnonkonforme (GNC). Og la oss være ærlige – menstruasjon er utfordrende nok uten at man føler seg ekskludert av emballasje, språk eller produktdesign.
Selve menskoppen er kjønnsnøytral. Det er merkevarebyggingen, budskapet og fargevalgene som kan få noen til å føle seg sett eller usynlig. Inkluderende menstruasjonspleie kan ikke løse alt, men det kan bidra til å lette byrden av å navigere menstruasjon i en verden som fortsatt antar at bare kvinner blør.
Hos Lunette har vi alltid stått for inkludering, mangfold og likestilling. Vi tror ikke på å tvinge folk inn i binære bokser. I stedet feirer vi det vakre spekteret av identiteter som gjør menneskeheten så ekstraordinær. Språk er viktig. Og å lære å bruke respektfullt og nøyaktig språk er en kraftig måte å fremstå som en alliert på. Vi er forpliktet til å skape et trygt rom for alle, og vi vil fortsette å lære, lytte og utvikle oss.
Slik kommer du i gang med inkluderende språk
Inkludering handler ikke om perfeksjon – det handler om intensjon. Her er noen måter å begynne på:
Lytt først – du trenger ikke å kunne alle begrepene med en gang. Bare lytt, vær nysgjerrig og vær åpen for læring.
Kom som du er – og vit at du er god nok.
Alle fortjener å bli akseptert uten å dømme. Punktum.
Respekter selvbestemmelse – vi har alle rett til å definere hvem vi er. Hvis du er usikker på hvordan noen identifiserer seg, spør høflig hvordan de ønsker å bli tiltalt.
Ikke anta – unngå å gjette noens kjønn eller pronomen. Introduser deg heller med ditt eget: «Hei, jeg heter Suzan, og pronomenene mine er hun/henne.» Dette åpner døren for at andre kan dele sine – uten press. Spør deg selv også: Er noens kjønn relevant for denne situasjonen? Ofte er det ikke det.
Bruk kjønnssensitivt språk
- Bruk de/dem som entallspronomen når kjønn er ukjent;
- Unngå kjønnsbestemte stillingstitler (f.eks. «brannmann» i stedet for «brannmann»);
- Bruk noens navn til du kjenner pronomenene deres;
- Når man snakker om menstruasjon, refererer man til personer som menstruerer i stedet for «kvinner».
Kjønn på forskjellige språk
Ikke alle språk har innebygde kjønnsnøytrale termer, men mange er i utvikling:
- Finsk bruker «hän», et kjønnsnøytralt pronomen for alle;
- Svenskene introduserte «hen» som et alternativ til «han» (han) og «hon» (hun);
- Tyske aktivister bruker en understrek eller stjerne (f.eks. «Student_in») for å inkludere alle kjønn i skriftlig form.
Noen språk har kjønnsbestemte substantiver for alt. Andre, som tyrkisk eller ungarsk, har ikke noe grammatisk kjønn i det hele tatt. Å lære hvordan ulike kulturer navigerer i kjønn i språk hjelper oss å bygge mer inkluderende globale samtaler.
Språk er et av de kraftigste verktøyene vi har. Det forbinder oss, informerer oss og former vår virkelighet. Når det brukes med forsiktighet, bygger det forståelse og fellesskap.
Hos Lunette snakker vi om menstruasjon og menstruerende mennesker, ikke kjønn, fordi produktene våre er for alle som blør, og vårt oppdrag er å støtte alle. Alle som menstruerer fortjener å bli inkludert i samtalen. Og selv om vi ikke alltid får det til, er vi forpliktet til å prøve og være bedre allierte hver dag.
Inkludering er en reise. La oss gå den sammen.
bilde: rawpixel, Pinterest
