Ved: Cass Clemmer
Over hele landet børste folk støv av regnbuebuksene sine og hamstre glitter – alt for å samles til denne måneden med feiring for det skeive miljøet. Og selv om vi fortjener tiden til å oppleve glede over vår eksistens og overlevelse, har selve måneden sakte blitt mer fokusert på fester, «trendy» aktivisme fra store selskaper og regnbueflagg overalt enn på de virkelige, daglige livene og kampene til skeive mennesker.
Pride startet med en svart transkvinne som motsatte seg politibrutalitet. Det var der bevegelsen vår kom fra – feiringen vår og sorgene våre er skrevet fra det øyeblikket. Og likevel, midt i vår alkoholsjapping og Target-regnbuehandel, har våre hvite, vanlige samfunn ristet av seg bevegelser som Black Lives Matter og Never Again som om de ikke burde være en del av Pride-måneden.
Altfor ofte har jeg hørt allierte og LHBT-personer si at vi ikke bør fokusere på de negative delene av livet fordi Pride er en feiring. Men en feiring av hvem? Jada, vi har kommet langt de siste årene, men fokuset vårt har hovedsakelig vært på de problemene som påvirker cis-, homofile, middelklasse- og hvite menn.
Hvor er det rom for å snakke om sexisme? Hvor er det rom for å snakke om rasisme? Hvor er det rom for å snakke om selvmord?
Vi har en tendens til å skyve disse problemene over på de respektive månedene, som om Pride ikke er nært knyttet til marginaliseringen av alle samfunn.
Pride er fragmentert. Vi feiret Coca Colas Pride-reklame, samtidig som vi unnlot å kritisere deres urettferdige arbeidsforhold og kapitalistiske vold. Vi sørger over tapet av stjerner som tok sine egne liv, samtidig som vi ikke erkjenner at selvmordsraten blant transungdommer er ufattelig høy. Vi kaster «Me Too»-bevegelsen i vinden, samtidig som jeg ikke engang kan telle hvor mange ganger jeg har blitt seksuelt trakassert på Pride.
Pride er ikke et trygt rom for alle, og vi trenger desperat å gjøre det bedre. Det er på tide å desentralisere den hvite, cis- og homofile mannlige stemmen og begynne å oppfordre bevegelsen til å prioritere behovene til de som lever i utkanten. Fordi egentlig ... hvem startet Pride igjen?
foto: med tillatelse fra Pinterest
